Kvinner hjelper kvinner
KJERRINGsveiven i Guatemala
Når du går Kjerringsveiven er du også med på å gi et bidrag til kvinner i Guatemala.
I 2005 hadde vi fokus på FNs tusenårsmål og inviterte torgkona Maria fra Guatemala til Kjerringsveiven. Hun solgte varer både for seg selv og andre torgkoner. Det skaffet Maria et hus.
I 2006 lot vi en del av påmeldingsavgiften gå til Enkeorganisasjonen Conavigua. Bidraget gikk til en bokutgivelse der kvinner forteller verden om sine erfaringer med overgrep og nød.
I 2007 sendte vi penger slik at det ble kjøpt inn symaskiner til en systue i den nye landsbyen Monte Cristo.
Fra 2008 har bidraget gått til et prosjekt som skal bidra til å utvikle arbeidsplasser for kvinner i Monte Cristo
I Monte Cristo har rundt 1700 jordløse slått seg ned, og Kjerringsveiven vil i samarbeid med
Vennskapssamarbeidet Tinn-Reu, Fagbevegelsen og Yara bidra til å bygge opp et landsbysenter.
​
Monte Cristo
Også i år vil de som går Kjerringsveiven få utdelt startarmbånd produsert av kvinner i Guatemala. Vi er glade for å kunne hjelp kvinnene der i gang med å produsere varer for salg. Dette var noe av formålet med vårt besøk i Monte Cristo i 2009. Da reiste noen av oss i styret sammen med Vennskap Tinn Reu over for å få til et utviklende samarbeid med mayakvinnene. Det var viktig å få førstehånds kunnskap om forholdene og opprette nettverk, for siden å kunne fortsette et konstruktivt samarbeid. Vi lærte at å hjelpe kvinnene i gang, betyr å hjelpe hele samfunnet til en bedre framtid. For de har fokus på barnas beste, og vil bruke inntektene sine på deres behov, sånn som mat, klær og ikke minst skolegang.
Når du går Kjerringsveiven, er du samtidig med på å gjøre framtiden bedre for innbyggerne i Monte Cristo.
Maria
I september2006 var representanter fra Fagforbundet og Tinn/Rjukan igjen på besøk i Guatemala. Der åpnet de den nye barnehagen i Monte Cristo, og de benyttet også anledningen til å besøke torgkona Maria. Hun er stolt og lykkelig over det nye huset, der hun har fått en egen urtehage. Denne dagen har hun besøk av hele familien, pluss noen av naboene.
Dere som gikk Kjerringsveiven i 2005 husker sikkert Maria. Torgkona fra Guatemala som var her og solgte produkter akkurat slik hun gjør hjemme i Antigua.
Forskjellen var at her på Rjukan var alle vennlige og syntes det var kjempekoselig med en torgkone fra Guatemala. I Antigua er tvert i mot er det å selge varer på gata straffbart og man risikerer å miste alle sine saker og må betale en bot som for mange tilsvarer flere dager eller ukers lønninger.
Maria solgte godt på Rjukan, og pengene ble brukt for å oppfylle en gammel drøm. Å ha sin egen tomt og bygge sitt eget hus. Maria klarte å kjøpe en liten tomt, men pengene strakk ikke til for å bygge et solid hus. I stedet ble det bare bølgeblikk og jordgulv på kjøkkenet, men likevel sitt eget.
I desember samme år var fagforeningen i Telemark på besøk hos Maria. Fra fagforbundet fikk Maria penger til å legge inn strøm i huset sitt. Det var ikke en enkel sak fordi Marias hus ligger ikke i sentrale områder så hun var nødt til å finansiere ledninger og stolpene for å få strøm inn i huset. Marie klarte til slutt å få strøm, vann og en utedo.
Nå har vi også fått vite at kommunen har inkludert henne i et boligprogram. Kommunen har nå bygd et soverom av lecablokker til henne. For det må hun betale 100 quetzales i måneden i tre år som er prisen for rommet. Kjøkkenet er fortsatt i bølgeblikk fordi 200 quetzales i måneden klarer hun ikke å betale.
Maria fortsetter å selge varene sine på gaten selv om situasjonen er veldig vanskelig på grunn av politiet. Men hun må fortsatt samle inn 100 quetzaler hver måned til huslån, mat, klær, strøm og transport til gatene i Antigua.
I hennes minner er vi et pusterom og en følelse av vennskap strømmer fra hennes mørke øyne når hun husker dagen hun plutselig var i en liten kommune hvor mange var snille og vennlige mot henne.
Enkeorganisasjonen Conavigua ble stiftet i september 1988 etter en av de blodigste og råeste voldshandlinger i landets historie. Guatemala ble kalt enkenes land da flesteparten av mennene ble myrdet under krigen. 200.000 indianere ble drept under borgerkrigen i Guatemala. Målet for enkeorganisasjonen var å støtte og hjelpe hverandre , og å stå sammen i kampen for menneskeverd og fred og rett til å delta i samfunnet på alle plan. Disse kvinnene har erfart massakrer og brutale overgrep i krig og konflikt, men har aldri gitt opp drømmen om et samfunn uten vold. DE sier selv at med den internasjonale støtten de får gir de mot til å fortsette kampen .